Uten mat og drikke, duger helten ikke…

570 av 886 sykehjem i Norge har deltatt på en undersøkelse som Heidi Aagaard ved Høgskolen i Østfold har utført på oppdrag fra Helsedirektoratet, og resultatet kan oppsummeres slik:

  • «Mange er fornøyd med maten, men én av fire beboere på sykehjem i Østfold ser ikke frem til måltidene med glede. En tredel spiser måltidene på rommet, og de fleste syntes nattfasten er for lang.»
  • «Det er dessuten lite fokus på involvering av beboerne i aktiviteter knyttet til måltid. Dette kommer frem i en undersøkelse av hvordan beboerne ved sykehjemmene i Østfold vurderer maten som blir servert, måltidsmiljøet og lengden av nattfasten.»

Selv savner jeg en større debatt rundt ernæring på sykehjem. Ofte begrenser diskusjonen seg til hvordan man skal motvirke underernæring og dehydrering. Man ser med andre ord på ernæring som et middel for å dekke primærbehovene. Dette blir for snevert! Mat handler om mye mer enn å overleve. Det handler i høyeste grad om trivsel, selvrespekt, sunnhet, rehabilitering og mye mer.

Maten var sikkert god og næringsrik, men spisesituasjonen, matopplevelse og rammen rundt måltidet blir veldig klinisk og lite hyggelig

Mange sykehjem har ikke eget kjøkken, men får maten levert fra felleskjøkken. Dette er sikkert vel og bra for de som eier og driver, men det er ikke alltid så bra for beboerne. Jeg har opplevd å se mat i vakuumpakkede poser bli fisket opp fra vannbadet og klippet opp på fatet foran beboeren. Maten var sikkert god og næringsrik, men spisesituasjonen, matopplevelse og rammen rundt måltidet blir veldig klinisk og lite hyggelig. Vi vet nå så mye om hvordan presentasjon av maten, lukt og lignende betyr for måltidet, og da er det trist at det gjøres på en slik måte.

Liv2

Kokken Liv fra Villa Skaar Sylling

Med eget kjøkken opplever jeg at man får et mye bedre forhold til mat på sykehjemmet. Et måltid starter ofte med lukten, lenge før maten er på bordet. De fleste av oss har vært invitert i et eller annet selskap og har opplevd den gode lukten som møter deg når du kommer gjennom inngangsdøren. «Det lukter så godt, hva er det som lages?» Når duften av kjøttkaker og surkål begynner å sive gjennom korridorene, så stimuleres kroppen og vi blir naturlige forberedt på det måltidet som skal serveres. Produksjon av spytt og magesyre øker, og appetitten stimuleres. Det gjør at kroppen lettere kan ta opp næringsstoffene, og nyttiggjøre seg av den energi som er i maten. Det neste skrittet i prosessen er at synssansen brukes, og vi vet alle at et pent dandert fat er med på å gi økt matlyst. Til slutt stimuleres smakssansene. Lukt, syn og smak er med andre ord viktige sanser som skal stimuleres i forbindelse med måltidet. Når dette skjer på en positiv måte, så påvirker dette våre hormoner, og sammen med næringen som inntas så skapes det en følelse av naturlig velvære. Dette er viktig for vår mentale helse. Dette er ikke banebrytende forskning. Det er noe vi alle kan nikke gjenkjennende til, og da blir det viktig for meg at vi tar med oss denne kunnskapen inn i eldreomsorgen.

 

En klassisk feil er at mange i pleien hopper over en, eller flere trinn i «ernæringstrappen»

Ernæringstrappen 608x305Jeg mener bestemt at mange tilfeller av underernæring kunne har vært unngått dersom vi la mer arbeid ned i å forbedre selve spisesituasjonen. En klassisk feil er at mange i pleien hopper over en, eller flere trinn i «ernæringstrappen». Dersom en beboer for eksempel står i fare for å bli underernært, så går man ofte rett på ernæringstilskudd eller i verste fall intravenøs ernæring som løsning. Da har man hoppet over flere trinn i trappen!  Kanskje holder det å gjøre noe med spisesituasjonen?. Er det rolig, innbydende og hyggelig på spiseplassen? Er det lys nok? Sitter beboeren sammen med andre som vedkommende trives med? Gis det tid nok? Vet man hva beboeren foretrekker å spise? Dette er noen enkel spørsmål man kan stille seg, og ofte holder det med å gjøre noe på dette trinnet alene. Dersom dette ikke hjelper kan man forsøke med tiltak som flere måltider, beriket kost og lignende før tyngre tiltak vurderes. Jeg husker en beboer som kom tilbake til Villa Skaar etter en sykehusinnleggelse. Han hadde dessverre fått sopp i munnen på sykehuset, og ville ikke spise noe. Kokken vår visste av erfaring at han var glad i søtt, og spesielt is. Hun lagde derfor hjemmelaget is med ernæringstilskudd til vedkommende. Denne kombinasjonen av noe kjølig, søtt og næringsrikt gjorde underverker for mannen, og han ble raskt bedre.  Dette viser hvor viktig det er å sette inn rett tiltak på rett tid, og at man har løsningsorienterte og dyktige kokker på huset som kjenner beboernes matvaner.

God og sunn mat kan bedre humøret og gi overskudd

Det er også viktig å få sykepleiere og leger aktive på ernæringsfronten. Det er mye god behandling i mat, både på det fysiske og det psykiske plan. God og sunn mat kan bedre humøret og gi overskudd. Variert og næringsrik kost er viktig for at kroppen skal bli frisk etter sykdom og at sår skal gro. Mat kan også brukes til forebygging. C vitamin og tranebærjuice kan f.eks. forebygge urinveisinfeksjon og svisker kan ha avførende effekt. Dette kan i mange tilfeller erstatte medikamenter som kan være vanedannende og gi andre uheldige bieffekter. En studie av Seksjonsoverlege Morten Mowé ved Aker Universitetssykehus, Geriatrisk seksjon viser bl.a. at: «… inntak av vitaminene A, C og E, samt enkelte B-vitaminer, pluss fisk, litt alkohol og umettet fett til en viss grad kan redusere risiko for å utvikle demens eller utsette debut med noen år.»

Mat er også aktivitet. Hos oss legger vi opp til at de beboere som har lyst til det skal få ta del i prosessen knyttet til matlaging, enten det er ved å plukke frukt og bær, være med på å sylte og safte, eller bake boller. Vi tilpasser også måltidene til dagens aktivitet. Dersom været er fint, så spiser vi ute. Dersom vi er på tur, så tar vi med piknikkurv eller går på restaurant. Slik unngår vi å avbryte aktivitetene, men lar måltidet bli en del av opplevelsen.

Det er viktig for oss å ivareta de vaner beboerne tar med seg fra tidligere liv

1-mai-middagMat kan gjerne være opplevelser i seg selv, eller i hvert fall en veldig viktig del av den. Hva hadde for eksempel julen vært uten julemat? Vi mener derfor at det er viktig å ta vare på mattradisjonene på sykehjem. Da mat er viktig for våre beboere, så tas de med på råd og kommer med ønsker til menyer, type julekaker, og forteller hva de er vant med å spise og drikke i høytiden. Det er viktig for oss å ivareta de vaner beboerne tar med seg fra tidligere liv, fremfor at de skal tilpasse seg det som er enklest for sykehjemmet. Maten vår følger derfor årets svingninger og sesonger, og vi markerer de ulike høydepunkter som kalenderen gir oss i form av festmåltider som julebord, påskemiddager, 17. mai og så videre

Vi har også tradisjon for at det er ”bursdagsbarnet” som bestemmer hva som skal serveres til middag på bursdagen. Som regel er det ganske nøkterne ønsker som kjøttkaker og biff som går igjen, men jeg husker vi hadde en beboer som hadde ønsker om kreps, østers og hummer! Da er det godt at vi har en ufravikelig regel hos oss: Det skal ikke spares på maten! Det ble derfor skaldyr den dagen

For meg blir det da helt meningsløst å spare på maten

Mat er veldig viktig for alle som bor hos oss. Samtidig utgjør matbudsjettet kun noen små prosent av de totale kostnader på et sykehjem. For meg blir det da helt meningsløst å spare på maten. Når jeg leser om kommuner som kutter fløten i kaffen til beboerne på sykehjem for å sparer penger så blir jeg rett og slett oppgitt. I de fleste tilfeller kan man ikke en gang måle fløtekostnadene i regnskapet til sykehjemmet, men fløten betyr derimot veldig mye for beboerne. Dersom man i stedet arbeidet med å redusere sykefraværet med en prosent, så kunne man antagelig hatt både fløte i kaffen og vin til maten hver dag uten å øke kostnadene!

food-as-medicine

På mange måter er maten vår viktigste ”medisin”

Som overskriften sier: Uten mat og drikke, duger helten ikke…. På mange måter er maten vår viktigste ”medisin”. Mat er også aktivitet, opplevelse, helse og trivsel. Det gjelder uansett alder og hvor man bor, og kanskje har nettopp beboerne på sykehjem gjort seg fortjent til litt ekstra…?

 

God middag ønskes!

 

Richard

 

Blog